Nede for telling

Overvinning av sår hals ved hjelp av glade tanker, honningte og vitaminer var heller mislykket, og jeg har ligget strak med influensa siden onsdag kveld. Nå, x antall febernedsettende og Tamiflu senere, kan jeg hvertfall glede meg over å se på tv, og de voksende haugene med brukte lommetørklær (les dorull).
Her er julen under full kontroll, og det er ikke grenser for hvor mange slag julekaker jeg kan bake, gaver jeg kan pakke inn, og ikke minst mange rom jeg kan vaske og pynte før tirsdag. På tirsdag er det nemlig duket for juleverksted med onkler, tanter, besteforeldre, kusiner og fettere. Jeg skal bare bli frisk og feberfri først.


Supersøte silikonformer til kofekt fra Søstrene Grene, klare til bruk så snart formen er på topp.

Jeg er egentlig ikke stresset enda, for det blir jo jul uansett. I verste fall kan vi pynte med dorull(lommetørkle)engler, vi har nok til hele huset. Jeg er egentlig litt lettet, influensaen kunne kommet på samme tid som i fjor, nemlig på selveste julaften. Hele familien ble smittet, og romjulen ble særdeles trist, med joggedress i sofakroken uten matlyst (og julegaven jeg var mest lykkelig over var en varmepute, ha ha!).


Gavelapplageret er klart for plyndring, tiltakslyst kom og ta oss!

Jeg satser på en enorm arbeidslyst på søndag, da regner jeg nemlig med å være frisk som en fisk. Inntil da skal jeg bare glede meg til julen, for koselig får vi det, selv med lommetørkleengler.. : )

Ruldolf trenger heller ikke føle seg ensom med rød nese, her er det flere som lyser i mørket! : )